Vacuum insulation panels (VIPs) are a high-performance thermal insulation solution, which offer a much higher heat resistance than traditional insulation materials. Thus, is enabling a reduction in thickness of the building envelope, thereby solving one of the major challenges in today's requirements of energy-efficient buildings. Hence, the area efficiency in buildings will increase, and the slimmer walls may lead to increased daylight admission through the window partitions. Furthermore, it gives the possibility of retrofitting existing buildings towards today's standards within acceptable economical and practical measures.  Reduction of thermal heat resistance is one of the major challenges when using VIP, thus the degradation of these properties is studied in this article. An experimental study of ageing effects for VIPs encapsulated in PUR and in EPS has been performed, using methods for accelerated ageing. The time frame of 90 days for the experiments is shown to be too short in order to give a distinctive result on the increase of thermal. Experimental and theoretical results agree within these uncertainties. There has not been shown an advantage of encapsulating VIPs in plastic materials related to the increasing of the thermal conductivity for the panels over time. Further, concepts for retrofitting buildings using EPS elements with encapsulated VIPs are studied. Economic and environmental issues are addressed related to energy prices, CO2 ?emissions and investments costs. SIMIEN and THERM has been used for the analysis, covering both the effects on the building as a whole and details as thermal bridges. The high production costs for the VIPs make this solution not favorable in economic terms. Change in production costs or electricity prices could make this more profitable. Other advantages must be taken in to account in order to justify the investment costs within today's situation. Simpler installation compared with alternative solutions and indoor climatic comfort are properties that could affect the foundation.

20 leiligheter og 20 eneboliger skal få energibruk nær null.

Artikkel i Teknisk Ukeblad, srekvet av Joachim Seehusen, publisert 3. januar 2012.

I dag har bygninger en andel på 30 % av verdens energiforbruk og står for 20 % av klimagassutslippene globalt sett. Regjeringen har derfor som mål å skjerpe energikravene i byggeteknisk forskrift til passivhusnivå i 2015 og nesten nullutslippsnivå i 2020. For å oppnå et bygg med nesten nullutslippsnivå vil bygget normalt være tilknyttet nettet.  Dette på bakgrunn av at energien importert fra energinettet, til bygningen, er ansvarlig for visse utslipp. Eksport av fornybar energi fra bygningen tilbake til energinettet er ansvarlig for å unngå lignende utslipp av andre (ikke-fornybare) energivarer koblet til samme energinett.Brødrene Dahl ønsker å se på muligheten for at Klimasenteret, ca. 2500 m2, på Ringdalskogen i Larvik skal kunne bli et nullutslippsbygg. I første omgang ble energibruken og energiforsyningsbehovet til Klimasenteret analysert. Dette ble gjort ved å implementere bygget i programvaren EnergyPlus, som er et avansert simuleringsprogram. Det ble laget en simuleringsmodell av Klimasenteret med vannbåren oppvarmingssystem, som består av gulvvarme og radiatorer, samt et ventilasjonssystem. Energikildene til det vannbårne oppvarmingssystemet ble bygget opp trinnvis, og består av solfangere, vann-veske varmepumpe samt fjernvarme som spisslast.  For å gjøre en kalibrering av simuleringsmodellen opp mot Klimasenteret ble det målt energidata fra energioppfølgingssystemet til Klimasenteret i 2011 og 2012. Energimålingene av energibruken til oppvarming for begge årene ble sammenlignet med energibruken til oppvarming i simuleringsmodellen. Resultatet av målingene, basert på timesverdier for 2011 og 2012 viste at energibruken til oppvarming for Klimasenteret var henholdsvis 100 kWh/m2 og 103 kWh/m2. Etter kalibrering av simuleringsmodellen hvor alle energikildene ble lagt inn, kalt Klimasentermodellen, mot Klimasenteret, ble energibruken til oppvarming 113 kWh/m2. Dette er ganske nærme resultatet av energimålingene fra Klimasenteret.Det ble videre analysert og gjort ulike tiltak for å få ned energibruken til Klimasentermodellen slik at behovet for levert energi fra energinettet blir mindre. Dette er gjort ved å teste forskjellige scenarioer for temperaturstyring for bygget. Videre ble det montert solceller på taket slik at bygget kan eksportere energi til energinettet. Temperaturstyring med nattsenking viste seg å være den beste temperaturstyringen for å få ned energibruken og energibruken ble redusert fra 113 kWh/år til 108 kWh/år.  Det er per dags dato ikke er en klar definisjon av konseptet nullutslippsbygninger. Det ble derfor valgt å se om Klimasentermodellen med nattsenking og solceller kom under de foreslåtte ambisjonsnivåene ZEB-O-EQ og ZEB-O fra forskningssenteret The Research Centre on Zero Emission Buildings (som Klimasenteret har et nært samarbeid med), og at Klimasenteret dermed blir et nullutslippsbygg. Det ble undersøkt med forskjellige CO2- faktorer knyttet til de ulike energikildene, men Klimasenteret kom ikke under noen av ambisjonsnivåene med samtlige CO2- faktorer. Det ble derfor til slutt lagt inn kravene til internlaster, lekkasjetallet og U-verdiene for konstruksjon samt vinduer for passivhus i Klimasentermodellen med nattsenking og solceller. Dette førte til at Klimasenteret kom under ambisjonsnivå ZEB-O-EQ. Dersom målet for Klimasenteret er å komme under dette ambisjonsnivået kan solcellearealet minskes med 239 m2 eller 276 m2, alt ettersom hvilken CO2-faktor en bruker i CO2- balanseberegningene. En kan også velge å eksportere overskuddet av elektrisitet fra solcellene til elektrisitetsnettet. Ulempen her er at kraftselskapene ofte krever høyere pris for elektrisiteten levert av nettet enn de betaler for mottatt elektrisitet til nettet.  Hvis målet for Klimasenteret var å komme under ambisjonsnivå ZEB-O må solcellene produsere 3,5 kWh/år mer, som er en økning på solcellearealet på 27 m2, eller 5 kWh/år, som videre vil si en økning av solcellearealet på 40 m2, avhengig av hvilken CO2-faktor en bruker i CO2- balanseberegningene.