VÅRE LABORATORIER:
I hjertet av forskningen
Med støtte fra Forskningsrådet benytter ZEB seg av laboratorier i absolutt verdensklasse. Her utvikles innovative løsninger for byggindustrien og leverandører får kvalitetssikret sine produkter.
Regndråper pisker mot vinduene til en spent vindusfabrikant, vann fosser nedover et tak og en tykk vegg står i flombelysning, så varmt som om det skulle vært i Sahara. Under det høye taket inne på SINTEF Byggforsk står noen av de mest avanserte maskinene som simulerer all verdens vær og vind gjennom det kalde nords evinnelige klimasyklus. De har testet alt fra marmorsteinen på Operaen i Oslo til veggene på det nye Nasjonalmuseet.
Laboratoriet for avanserte materialer og komponenter brukes til forskning, utvikling og prøving av byggematerialer, bygningskroppen, nye komponenter, smarte fasader og ny teknologi for energiforsyning og klimaanlegg.
- ZEB handler også om å gi robuste løsninger – i samspill med energieffektiv teknologi. Vi må konstruere bygg som også tåler å stå ute i hardt vær, sier laboratoriesjef Einar Bergheim ved SINTEF Byggforsk.
Under en koloss av en konstruksjon står to utsendte fra en landets største leverandører av tak, med hjelm og vernebriller. Et takbelegg av asfalt er montert på en skrå flate inne i RAWI-boksen, som simulerer regn og vind fra alle innfallsvinkler.
Nå drypper det noen små dråper ned fra undersiden av den gigantiske boksen.
- Nei, dette var jo ikke bra. Her trengs det forbedringer. Det skulle ikke gitt etter så tidlig, her er det mye å gå på. Det virker som om det er i skjøtene det svikter, sier en smått skuffet produktutvikler.
SINTEF er utpekt godkjenningsinstans samt teknisk kontrollorgan for byggprodukter. En kvalitetsmarkør for alle som driver produktutvikling rettet mot byggebransjen.
- Dette gjør vi både for vår egen del og for våre kunder. Det er frivillig, men vi ser på det som viktig dokumentasjon.
Har funnet løsninger
Laboratoriene har en lang tradisjon, og er utviklet og bygget i fellesskap mellom NTNU og SINTEF siden 50-tallet. Lokalitetene ved Byggforsk-bygget på Gløshaugen ble ferdigstilt i 1975 og miljøet her har siden den gang vært en pådriver for å forbedre teknologien rundt bygningers klimaskjerm. Fra isolasjonsmaterialer til videreutvikling av mineralull til nano- og vakuumisolasjon de senere år. Vinduer har vært et spesielt innsatsområde, spesielt på 80 og 90-tallet da bransjen slet med store utfordringer og lekkasjer på store glassfasader, som gjorde sitt inntog for fullt i arkitekturen på den tiden.
- Vi var i stor grad med å finne løsninger på disse problemene, sier forskningsdirektør Terje Jacobsen ved SINTEF Byggforsk.
De siste åtte årene har ZEB boltret seg fritt i fasilitetene. Med økonomisk støtte fra Forskningsrådet som bakteppe, har ZEB-programmet vært med på å befeste laboratoriene som unike i nasjonal sammenheng og et av de ledende i verden.
- Det er ingen tvil om at laboratoriene har fått et ytterligere løft med finansieringen fra Forskningsrådet. Klimasimulator, hotbox, Living Lab, Test Cell og en spektrometer-lab er noe av det vi har fått i løpet av ZEB-senterets levetid. Det har vært uvurderlig for oss og dermed byggebransjen, sier Jacobsen.
ZEBs resultater fra laboratoriene har vært oppløftende.
- Det er gjort funn som går i retning av at vi kan produsere tynnere isolasjon med samme effekt, levetid og egnethet. Vi har funnet metoder for å lage tynnere glass, solfangere i vinduer, reflekterende folier, varmegjenvinning og solskjerming. Resultatene er svært lovende på flere områder, selv om det naturlig nok er en vei å gå før man har noe som kan settes i industriell produksjon. Det er jo heller ikke gitt at vi har en industri i Norge som henger seg på, men også her ser vi at interessen er i ferd med å vekkes, sier Jacobsen.
Tester vinduer
Inne på laboratoriet har det kommet en snakkesalig bergenser.- Vi nærmer oss en typisk vestlandsk juleaften her nå!
Trond Kårstad fra en av Nord-Europas største vindusleverandører, Inwido, står og ser på at et av sine siste produkter står og dirrer med regnet hamrende på glasset.
- Vi gjør jo egne prøver i egne laber, men vi har ikke en utrusning som dette! Dessuten er godkjenning herfra viktig for oss.
Det begynte med småregn, men har økt hvert 10. minutt. Nå er vi oppe i 320 pascal og 60 kilos trykk. Vinduet holder god stand så langt. Kårstad ser på en liste på veggen.
- Ja, da betyr det at vi er på liten kuling da. Når vi kommer til 1200 pascal blir det orkan!
- På Island er det faktisk et krav om at vinduer skal tåle så mye som 1050 pascal, skyter labtester Øystein inn.
Skaper kunnskap
Testing av eksisterende produkter er likevel kun en liten del av det laboratoriene er for.
- Vi har en kjede fra det å drive med forskning, til utvikling og innovasjon – løsninger som er byggbare! Dette er også viktig i forbindelse med neste nivå, som er undervisning. Hit kommer både byggfagstudenter, sivilingeniører, håndverkere og doktorgradsstipendiater. En oppegående lab skaper attraktive arbeidsplasser og vi tiltrekker oss flinke folk. I en eller så ganske konservativ næring, har vi et internasjonalt tilsnitt med ansatte fra land som for eksempel Tyskland, Frankrike, Italia, Kina og Nederland, forteller Jacobsen.
Alle disse tar med seg kunnskapen ut i bransjen og utlandet. Kompetansen som ligger i utstyret her er av en helt egen verdi - ikke bare økonomisk. Tryggheten som disse fasilitetene gir byggenæringen er viktigere.
- Selv om ZEB nå avsluttes er ikke problematikken over. Vi kommer til å fortsette å jobbe med klimaspørsmål og utvikling av produkter og løsninger som kan være med på å pushe forskningen, industrien og utdanningen i riktig retning. Løser vi klimaproblematikken i vår tid, tror jeg vi skal si oss fornøyd!
Noe av vårt utstyr:
RAWI-boks: Blir det vått inne?
RAWI står for «rain and wind». Tester om veggen, taket teller vinduet tåler regn og vind. Kan påføre over orkan styrke. Den er fra 1989 og den største i rommet. Sjekker også luft- og regntetthet. Ble bygget for å teste glassoverdekte atrier. Ble oppgradert for tre år siden til å bli enda mer nøyaktig og driftsikker.
Hotbox: Fyrer vi for kråka?
Måler varmetap og U-verdi for bygningselementer som golv, vegger, tak og vinduer. Kan måle både vertikalt og horisontalt med prøvestykker på opp til 9kvm. Tar alle tykkelser. En maskin det ikke finnes maken til i Norge.
Klimasimulator: Blir det for varmt inne?
Klimaparametere som sol, regn, varme/kulde, vindtrykk/sug settes i døgnvariasjon for utprøving av fasadeløsninger. Gir en solstråling på opptil 1000W per kvm. Kan styre årstid og temperatur med både sol og regn samtidig. Studerer bestandigheten til konstruksjoner og løsninger.
Klimakarusell: Fra sol til frost!
Utsetter materialer og komponenter for alle årstider på 1/10 av normal tid. Ikke alt holde tidens tann og klimaets belastninger!
Bilde: Katrine Peck Sze Lim
Kjøkkenet (Bilde: Anne J. Bruland)
Soverommet. (Bilde: Anne J. Bruland)
