Skole uten sidestykke

Et helt spesielt skolebygg tar form på Heimdal. 

Det er klare politiske føringer om at Trøndelag skal spille en ledende rolle i utviklingen av klimavennlig energi og tilrettelegging for klimavennlige virksomheter og levemåter. Det er et uttalt mål om å redusere klimagassutslippene med 30% innen 2020. Teknologihovedstaden Trondheim er et nasjonalt tyngdepunkt innen ingeniørutdanning og forskning. 

Det er derfor helt naturlig at ZEB sammen med våre partnere i Sør-Trøndelag Fylkeskommune og Skanska står bak et historisk og innovativt byggeprosjekt der fokuset er på dagens unge - vår fremtid. 

Å reise et bygg som på alle måter tar den nye generasjonen inn i fremtiden, er både bærekraftig og høyst nødvendig.

Heimdal Videregående skole blir en helt ny skole med undervisningsareal for 1020 elever samt lokalisering av 120 fremmedspråklige elever. Det blir en flerbrukshall med plass til 2000 tilskuere og en tannklinikk. Bygget skal også fungere som et kulturhus. I bunnen ligger innovative løsninger og høye miljøambisjoner. Heimdal VGS blir den mest miljøvennlige skolen i Norge.

Skolen vil få et ventilasjonsanlegg som gir minimalt behov for energibruk til vifter, samtidig som det skal gi et utmerket inneklima. Bygningskroppen vil utformes for god dagslystilgang, lavt varmetap, og god termisk komfort. I noen fasader vil man prøve ut en ny vindusteknologi, der såkalte elektrokrome belegg automatisk skifter farge i takt med behovet for lys, varme og kjøling. I tillegg vil skolen få et unikt konsept for fornybar energiforsyning. Dette er basert på en kombinasjon av solceller, biogass og varmepumpeteknologi.

Ved å involvere alle aktører, fra brukere til leverandører, i en tidlig fase, er gjennomføringen av dette bygget pionervirksomhet innen byggebransjen i dag.

ZEB har hatt særlig fokus på å sette ekstreme krav til energieffektiviteten og klimabelastningen fra materialbruk. Her er en hel leverandørbransje blitt utfordret til å tenke utslipp på alle valg som blir tatt. I kjølvannet av dette arbeidet har gode allianser og et bredt kompetanseløft i bransjen oppstått. Ved å ta i bruk flere ulike innovative klima-teknologier, vil samspillet tilføre viktig erfaring både for byggherre og for byggenæringen regionalt og nasjonalt.

Heimdal Videregående skole er et viktig steg fra ord til handling, gjennom hele verdikjeden i byggebransjen. Bygget skal stå ferdig i desember 2017.

Om prosjektet: Heimdal Videregående skole og flerbrukshall

Sted: Trondheim, Norway
Størrelse: 25 000 kvm (for utdanning, kontorer, tannklinikk og sportshall)
Utbygger: Sør-Trøndelag Fylkeskommune
Arkitekt: Rambøll/KHR
ZEB-partnere involvert: Skanska og Sør-Trøndelag Fylkeskommune
Ambisjonsnivå: ZEB-OM* (20% av M)

Tekniske ambisjoner:

• Ventilasjon med fokus på SFP (vifteeffekt), gjenvinning og effektiv ventilering.
• Bygningsskall med høye krav til varmeisolerende evner (lave u-verdier), lave lekkasjetall og robust utførelse.
• Ulike energikilder og kombinasjoner av slike, med fokus på fornybar energi.
• Innslipp og bruk av dagslys og ulike lyskilder.
• Bygget blir en av de aller første med elektrome glass – glassvindu med integrert dynamisk solskjerming.
• CHP-maskin (kombinert varme- og elkraft) til produksjon av termisk- og elektrisk energi fra Biogass.
• Et samvirke av forskjellige solcelleanlegg med høy produksjon gjennom hele året.
• Eksponert lavkarbon-betong for varmelagring. Varmeoverskudd fra bygget kan sendes til nabobygget, som er en svømmehall.
• Heimdal videregående skole vil ikke bare ha ekstremt lavt energibehov til drift, man vil også benytte materialer og konstruksjoner som gir lavt karbonavtrykk ved fremstilling og produksjon. 

Utfordrer vanlig byggeskikk 

Med utstrakt bruk av massivtre er Campus Evenstad i Hedmark det mest ambisiøse miljøbygget i Norge noensinne.

- Klimaendringer er vår største miljøutfordring og byggenæringen må være en del av løsningen. Vi går foran med et bygg som har lavest mulig klimagassfotavtrykk, sier administrerende direktør i Statsbygg, Harald V. Nikolaisen. 

Bygget er oppført med massivtre som primært byggemateriale og utfordrer dermed vanlig byggeskikk.

Ambisjonen er at bygget skal trekke på de fordeler en slik bruk av tre kan gi når det gjelder bærekraft og miljø. Man ønsker i størst mulig grad å utnytte massivtreets egenskaper med hensyn til varmemagasinering og positive effekter på inneklima og arbeidsmiljø, med fokus på fornybarhet og minimering av klimagassutslipp.  Det er i hovedsak brukt massivtrekonstruksjon i dekker, søyler, vegger og yttervegger. I noen deler av bygget er det limtredragere. Ytterveggene er isolert med innblåst trefiberisolasjon. Fasaden er utlektet malmfuru. Det er hybrid ventilasjon.  

Evenstad-bygget i Hedmark ligger med dette et elghode foran de andre.

Grunnlaget for å oppnå det ambisiøse målet er arbeidet som er gjort med å redusere og holde utslippene fra byggeprosessen, energibruk i drift og materialer på et lavt nivå, systematisk gjennom hele prosjekteringsprosessen.

Bygget blir et nullutslippsbygg, dvs. et bygg med null klimagassutslipp gjennom livsløpet i henhold til ZEB-COM definisjonen. Dette betyr at lokal fornybar energiproduksjon skal kompensere for utslipp av klimagasser relatert til all energibruk i bruksfasen (O – Operation), utslipp fra produksjon og utskifting av byggematerialer (M – Materials) og utslipp fra konstruksjonsfasen (C – Construction).

I prosjektet utprøves egenproduksjon av fornybar energi med et småskala kombinert kraft-varme-anlegg, en CHP. Denne typen er den første i sitt slag i Norge. CHP-anlegget og lokal flisproduksjon er en av prosjektets innovative løsninger og den viktigste enkeltfaktor for at målet ZEB-COM ble oppnådd. CHP-anlegget produserer strøm og varme basert på biogass fra treflis. Produksjon av biogass fra treflis kalles gassifisering eller forgassing.

Utslippene fra byggefasen, produksjon og transport av materialene i bygget, energibruken i bygget samt drift og vedlikehold mer enn kompenseres ved egenproduksjon av varme og elektrisitet basert på lokalprodusert flis, en fornybar energivare. Den årlige energiproduksjon er på cirka 230.000 kWh elektrisitet, og 576.000 kWh varme. Overskudd av egenprodusert energi eksporteres til nabobygg på Campus og ut på elektrisitetsnettet. CHP-anlegget på Evenstad forventes å bli det første bioenergianlegget i Norge som får elsertifikater.

Det er beregnet klimagassutslipp for materialbruken i bygget og de tekniske installasjonene, og sett på tiltak for å redusere disse utslippene. Beregningene er gjort med basis i klimagassregnskap.no koblet til BIM/IFC-modellen, ZEB’s forskningsarbeider og tidligere pilotprosjekter, EPD’er og LCA databasen Ecoinvent. Klimagassutslippene er redusert med i overkant av 50 prosent sammenlignet med standard referansebygg. 

Et bygg med så høye miljøambisjoner er ikke bygget i Norge eller Europa tidligere!

Campus Evenstad er tilknyttet Høgskolen i Innlandet (tidl: Høgskolen i Hedmark) sin avdeling for anvendt økologi og landbruk. Fra før er det på campusområdet installert solfangere på taket til hybelhuset, solcelleanlegg på taket til ”Låven” og pelletskjel. Energiforsyning med gassifisering/CHP ble valgt blant annet fordi dette er en innovativ løsning basert på lokale ressurser som vil gjøre Evenstad til et av Norges mest varierte og nyskapende demonstrasjonsanlegg for fornybar energi.

Energisentralen med pelletskjel ble utvidet for å koble på det nye CHP-anlegget, som fungerer som grunnlast ved å levere oppvarming, varmtvann og strøm til campus, mens pelletsanlegget heretter skal brukes til spisslast. Erfaringene fra CHP anlegget på Evenstad vil bli nyttige for andre som vurderer bruk av CHP i mindre skala.

Høgskolen har allerede satset på miljøvennlige løsninger og har blant annet eget bioenergianlegg og solcelleanlegg. Den høye ambisjonen for det nye administrasjonsbygget har krevd utvikling av innovative løsninger der hele campusområdet er sett under ett. Bygget kan etter behov være nettoeksportør av både strøm og varme. ZEBs forskning viser at det særlig er viktig å se på utslipp fra materialer i fundamenter, bæresystem, oppbygging av tak og fasader, energisystem og ventilasjonsanlegg.

Byggets hybride ventilasjonsanlegg består av hovedsakelig naturlig ventilasjon gjennom vinduer i sommerhalvåret, samt mekanisk balansert ventilasjon med varmegjenvinning i vinterhalvåret. Anlegget har minimal kompleksitet med et minimum av reguleringsenheter.

Det søkes å optimalisere bygget slik at naturlig ventilasjon brukes i størst mulig grad.

Lufta kommer inn i kontor, landskap og klasserom via både åpningsbare vinduer og ventilasjonsventil. Lufta beveger seg så inn i felles sone via overstrømningsventiler fra kontorene. Over trappa er det et overlys med automatisk åpningsbare vinduer for naturlig ventilasjon. Mekanisk avtrekk skjer via rist i vegg i trapperom. De automatiske vinduene inngår i en driftsstrategi for å sikre optimal bruk av naturlig ventilasjon til lufting også i de tider hvor det ikke er personer i bygget.

Reduksjon av klimagassutslipp fra bygg er et viktig bidrag for å redusere utslipp av klimagasser og dermed minimere global oppvarming. Det skal legges stor vekt på optimale energi- og materialløsninger, også når det gjelder bygging og riving. For å finne de gode løsningene som både gir lavt energibruk og minimale utslipp av klimagasser, er det nødvendig å se på hele byggets levetid. Gjenbruk og resirkulering av materialer er også viktig for å få ned utslippene.

Om prosjektet: Campus Evenstad er et kontor, administrasjon- og undervisningsbygg.

Lokasjon: Anne Evenstads veg 80, 2480 Koppang. 
Størrelse: Ca. 1100 kvm.
Utbygger: Statsbygg
Oppdragsgiver: Kunnskapsdepartementet
Arkitekt: Ola Roald Arkitektur AS
ZEB-partnere som er involvert: Statsbygg, SINTEF Byggforsk og NTNU
Ambisjonsnivå: ZEB - COM

Nybygget for administrasjon og undervisning på Evenstad er et pilotprosjekt i ZEB. Senteret utvikler løsninger som skal medvirke til markedsgjennombrudd for bygg uten utslipp av klimagasser. Statsbygg utvikler Campus Evenstad som en helhetlig fullskala modell, som vil kunne fremstå som et forbilde for klimavennlig områdeutvikling. Statsbygg er partner i Forskningssenteret Zero Emission Buildings, ZEB, ved NTNU og SINTEF.

Campus Evenstads hjemmeside

Teknisk eleganse

                                                                                                                                Alle Foto: Brødrene Dahl/Optimera

Luksus og miljø er ingen motsetninger. Det beviser dette makeløse huset.

Det herlige dagslyset bryter gjennom de store vindusflatene som vender ut mot et svømmebasseng. Regnvann fanges opp i beholdere og midt i huset er det en høyreist vegg av resirkulert murstein som strekker seg mot himlingen.

Mange tror at det å bo i et nullutslippshus er uforenelig med komfort. Multikomforthuset på Ringdalskogen ved Larvik motbeviser dette. I tillegg til alle de lekre fasilitetene, som energi til familiehusets elbil og svømmebasseng, så mer enn tilfredsstiller huset standarden ZEB-OM. Et ambisiøst mål som innebærer at netto klimagassutslipp fra både drift og produksjon av materialer skal være null.

Med dette viser man at energieffektivitet ikke nødvendigvis betyr triste bygninger med frimerkevinduer.

Multikomfort forsyner seg selv med energi, samt at det kan levere overskuddsenergi.

Det har de siste 10 årene skjedd mye når det gjelder de tekniske anleggene i boliger, og fornybar energiproduksjon av varme er blitt en del av standarden. Når det gjelder fremtidens hus har det vært mye fokus på å senke energibehovet til varme, men konsekvensene av dette for varmeanlegget er ikke like godt tatt hånd om. Med de tekniske installasjonene i Multikomforthuset drives forskning og utvikling på ulike oppsett og virkningen av disse, for å finne den mest optimale løsning for fremtidens bygg.

En sentral fuksjon for huset er også å demonstrere løsningene for byggebransjen, så de kan bli tatt i bruk nå. 

Miljøteknologi er ikke forbeholdt spesialister. Det legges nå til rette for at hele bredden av byggmestere, boligprodusenter, håndverkere og entreprenører i Norge kan levere slike løsninger i dag. Multicomfort senker terskelen så lavt at det blir lett å komme i gang.

Dessuten viser huset hvor bra et klimavennlig bygg kan se ut.

Om prosjektet: Multikomfort prosjekthus

Sted: Ringdalskogen, Larvik, Norway
Størrelse: 200 m²
Utbyggere: Brødrene Dahl and Optimera
Arkitekt: Snøhetta
ZEB-partnere som er involvert: Brødrene Dahl, Snøhetta and Isola
Ambisjonsnivå: ZEB-OM

Tekniske fakta: 

• Energibehov for bygget er beregnet med det sertifiserte beregningsprogrammet Simien. Beregnet totalt energibehov for bygget er 16 387 kWh, men ved hjelp av de tekniske installasjonene er behovet for elektrisk energi redusert til 6 900 kWh. Energibehovet dekkes av energigjenvinning fra gråvann, bergvarme ved hjelp av en varmepumpe og solvarme fra solfangere og elektrisitet fra solcelller.
• Huset skal produsere nok overskuddsenergi til at en elbil skal kunne kjøre 12 000 kilometer i året
• Det har utepeis, og vedfyrt dusj og badstue. Bassenget i hagen er en resirkulert shipping-container. Den har vært i bruk i flere år. Det er naturlig oppvarmet av solen, men for å forlenge sesongen så settes overskuddsvarmen fra solfangerne på taket inn i vannet.
• Det er brukt naturmaterialer ute og inne, for å redusere CO2-utslipp. CO2-regnskapet går i pluss, ifølge Snøhetta. Det vil si at huset bidrar positivt til miljøet.
• Deler av husets tak er kledd med solcellepaneler og solfangere. I tillegg er det energibrønner i bakken. Huset er bygget sånn at det skal miste så lite varme som mulig. Teknologien er innarbeidet i konstruksjonen. Systemene styres fra en Ipad.
• Alt vann som treffer taket på huset samles i en takrenne, som renner ned i en dam, og som går videre til rensing. Vannet brukes til spyling i toalettene og i hagen.

Multikomfort Larviks hjemmeside 

Går i null i solrike Bergen

Visund er et av Norges mest energieffektive bygg. Det nye kontorbygget på 2000 kvadratmeter har 96 prosent lavere strømregning enn de gamle lokalene på Haakonsvern i Bergen.

Komfortabelt, levedyktig og lønnsomt. Det er stikkordene for Forsvarsbygg nyeste stolthet. Bygget, som har fått navnet Visund etter Olav den Helliges sagaskip «Visund, erstatter Haakonsverns depotbygg fra 1960-tallet.

Fordelt på tre etasjer i det moderne og brukervennlige bygget finner vi 100 arbeidsplasser, som ivaretar den fleksibiliteten og de spesialiserte behovene som Forsvaret har.

Det er mange gode, men relativt enkle tekniske løsninger, som til sammen gjør at bygget oppnår nullenergimålet.

Deriblant 350 kvadratmeter med solcellepanel på taket, intelligent ventilasjon, solavskjerming og tilknytning til sjøvarmeanlegget på Haakonsvern. Forskerne kan også komme med en ekstra gladmelding i kjølvannet av arbeidet - beregninger som er i gjort, viser at det er mer solenergi å hente i Bergen enn man kanskje skulle tro.

Med det lave energibehovet på 16 kilowattimer pr. kvadratmeter pr. år, har bygget gått inn i teten blant Norges mest energieffektive bygg. Til sammenlikning er normkravet i dag rundt 150 kilowattimer. Det er beregnet at ved hjelp av ZEBs teknologi får kuttet 96% av strømforbruket. På en solrik dag kan anlegget produsere 60 kilowatt. Årlig er solcellenes strømproduksjon beregnet til minimum 53 000 kilowattimer. Dette er første gang det er montert solcellepaneler i fullskala på et bygg i forsvarssektoren. 

Arbeidet som er lagt ned i prosjekteringen av Visund, kan ha stor overføringsverdi til andre byggeprosjekter.

For Forsvaret var det høyst nødvendig å tenke fremover.

Forsvarets logistikkorganisasjons administrasjon (FLO) spiller en nøkkelrolle i Forsvaret, og hver dag sørger de for at Sjøforsvaret har fartøy som fungerer, og at de har det som er nødvendig av klær, utstyr og forsyninger. Men dessverre var det gamle bygget utdatert og mange kunne til slutt ikke arbeide der. Flere ble syke av de avleggse arbeidsforholdene, mens andre ikke kom seg på jobb på grunn av manglende universell utforming i bygget.

I dag kan de juble over å ha fått et funksjonelt og ekstremt effektivt bygg, som er få andre forunt. 

Om prosjektet: Visund - et nytt kontorbygg for Forsvarets Logistikkorganisjasjon, FLO

Lokasjon: Bergen
Størrelse: 2 000 m²
Utvikler: Forsvarsbygg
Arkitekt: LINK Arkitektur / ABO Plan og Arkitektur
ZEB-partnere involvert: Forsvarsbygg, Multiconcult
Ambisjonsnivå: ZEB-O÷EQ

Link til Forsvasbygg sin infoside om Depotbygget

Revolusjonerende energisparer 

Ved å optimalisere og kombinere kjent teknologi på nye måter, produserer nå et ordinært kontorbygg fra 1980-tallet mer energi enn det vil bruke i løpet av resten av sin levetid.

Powerhouse Kjørbo viser at det er fullt mulig å rehabilitere et 30 år gammelt energisluk til et moderne plusshus, et hus som faktisk produserer energi. Arbeidet med å rehabilitere Powerhouse Kjørbo ble sluttført i februar 2014. Bygget er nå i bruk av Asplan Viak. Det er første gang et bygg blir rehabilitert på en slik måte, og metoden kan enkelt overføres til andre kontorbygg.

Powerhouse Kjørbo Trinn 1 består av to kontorbygg, og dekker totalt 5 200 m2. Disse byggene ble opprinnelig bygget i 1980 som en del av et større kompleks som består av fem bygninger. Ett av de øvrige byggene er planlagt som Powerhouse Kjørbo Trinn 2. Etter renoveringen er energibehovet redusert med ca 90%. Det er mulig å følge energiforbruket til powerhouse Kjørbo her.

Snøhetta er en av partnerne i Powerhouse, sammen med entreprenøren Skanska, miljøstiftelsen ZERO, Entra Eiendom, rådgivningselskapet Asplan Viak og aluminiumsprofilselskapet Sapa. Ambisjonen var å utvikle og realisere bygg som har et positivt energiforbruk regnet over levetiden.

Så vidt man kjenner til har ingen tidligere rehabilitert eksisterende kontorbygg til tilsvarende energi-standard.

Dette er unikt, og samtidig noe alle kan gjøre.

Materialvalg

Utenfra ser byggene omtrent ut slik de gjorde før rehabiliteringen, men på innsiden er Powerhouse revolusjonerende. Ettersom våre definisjoner for nullutslippsbygg også ser på energiforbruk i materialvalget, ble det avgjørende å velge materialer med lite bunden energi, og å se på gjenbruk.

Byggenes opprinnelige struktur ble bevart, og materialer som glass og betong ble gjenbrukt. For eksempel er vinduene fra den opprinnelige fasaden gjenbrukt i dører inne i kontorbygget. I fasadene er ble det det brukt brent Osp, som beholder det mørke uttrykket i fasaden, samtidig som det er et lokalprodusert og miljøvennlig materiale.

Det nye bygningsskallet er godt isolert, reduserer luftlekkasjer og har minimert kuldebroer. Det ble også valgt vinduer med gode lys og varmetekniske egenskaper for å oppnå god isolasjon, samtidig som man slipper inn mye dagslys i bygget.

Produserer strøm med solceller

Det er installert solcellemoduler på hustakene, og den årlige energiproduksjonen er ca 200 000 kWh. Energien som behøves til ventilasjon, belysning, oppvarming og kjøling er anslått til ca 100 000kWh per år, noe som resulterer i en overskuddsproduksjon av energi. Strømmen benyttes byggene og leveres også i perioder til strømnettet.

Energibrønner boret i grunnen på tomta forsyner byggene med frikjøling om sommeren, og fungerer som energikilde for varmepumpeanlegget om vinteren. Frikjøling vil si at det kalde vannet fra brønnene kan benyttes direkte til kjøling, uten å benytte varmepumpa, noe som er svært energieffektivt. En egen varmepumpe benyttes til oppvarming av varmt tappevann.

Ventilasjon og belysning

Ventilasjonsløsningene i bygget sikrer et godt inneklima med lavest mulig energiforbruk. Løsningene kombinerer høyeffektiv varmegjenvinning, særdeles lavt trykkfall og effektiv, behovsstyrt ventilasjon på en måte som minimerer behovet for ventilasjonskanaler, spjeld og tilhørende automatikk for styring.

Hele ventilasjonssystemet er designet slik at luften har svært lav hastighet, noe som gjør at trappen fungerer som kanskje verdens vakreste ventilasjonskanal. Ventilasjonsanlegget bruker 90 prosent mindre energi enn i et vanlig kontorbygg.

Det finnes kun behovsstyrt og dimmbar belysning i byggene, og både tekniske anlegg og lys er styrt ved hjelp av bevegelsessensorer, noe som betyr at de styres av om det er mennesker i rommene eller ikke.

Fremragende miljøbygg

Powerhouse Kjørbo har oppnådd BREEAM-NOR klassifiseringen «Outstanding» for designfasen, og «as built», altså slik det ble bygget. Dette er det høyeste av de fem nivåene i dette miljøklassifiseringssystemet.

Prosess og metodikk

Samarbeid fra dag én, og en felles ambisjon om å endre byggenæringen har vært grunnpilaren i dette samarbeidet. Helhetlig tenkning og nye samarbeidsmodeller med vekt på tverrfaglige designprosesser har gjort det lettere å tenke utenfor boksen.

Dette kombinert med riktig bruk av kompetanse har resultert i et prosjekt som er en viktig klimaløsning, i stedet for å være en del av problemet. Videre har det vært viktig for partnerne å ha et klart definert mål, et dedikert og ambisiøst lederskap, og aktører som tør å prøve nye løsninger.

Stort potensial

Rundt 80 prosent av alle byggene som brukes i dag, kan fortsatt være i bruk om 40 år. For å redusere det enorme energiforbruket i bygg er det derfor avgjørende å gjøre noe med eksisterende bygninger.

Totalt årlig energiforbruk for kontorbygg i Norge er 5 – 6 TWh. Dersom alle kontorbygg ble rehabilitert slik at de produserer mer energi enn de bruker, ville det frigi energi tilsvarende forbruket til rundt 300 000 eneboliger.

Fakta om Powerhouse Kjørbo:

• Kjørbo ligger ved vannet i Sandvika i Bærum kommune og Entra Eiendom eier kontorbyggene på området.
• Hvert av de to planlagte rehabiliterte byggene er på ca. 2600 kvadratmeter, på tre og fire etasjer – samt kjeller, og ble oppført i 1980. I dag har byggene et energiforbruk på rundt 250 kWh pr kvadratmeter pr år.
• Etter rehabilitering planlegges energibehovet dekket av egen energiproduksjon fra solcellepaneler. Panelene kan produsere elektrisitet til bruk på området eller for levering på nettet. Solcellepanelene kan levere over 200 000 kWh årlig, eller 41
  kWh/m2 årlig.
• Energibrønner boret i fjell kan forsyne byggene med frikjøling om sommeren, og fungerer som energikilde for byggenes
  varmepumpeanlegg om vinteren. En av varmepumpene benyttes også til oppvarming av varmt tappevann.
• Vegger, tak og vinduer er planlagt med svært god tetthet og isolasjonsevne. Utvendig solavskjerming og innvendige løsninger, som eksponering av betong i dekkene, bidrar til redusert kjølebehov sommerstid.
• Ventilasjonsløsningene skal sikre godt inneklima med lavest mulig energiforbruk. Løsningene kombinerer høyeffektiv varmegjenvinning, særdeles lavt trykkfall og effektiv, behovsstyrt ventilasjon på en måte som minimerer behovet for ventilasjonskanaler, spjeld og tilhørende automatikk for styring.
• Elektrisitetsbehovet til belysning er redusert gjennom effektiv utnyttelse av dagslys og bruk av energieffektive belysningssystemer, styrt etter behov.
• Kalkulert energiforbruk i bygningene, eksklusiv brukerutstyr, blir dermed rundt 100 000 kWh årlig, eller 20 kWh/m2.
• Når energi som er brukt til produksjon av materialer, såkalt bunden energi, trekkes fra, viser beregningene at det blir et overskudd i energibalansen totalt.
• Godt innemiljø har høy fokus i prosjektet, og alle innvendige arealer skal oppgraderes til moderne kontorlokaler.
• I fasadene er det planlagt å bruke brent tre, som beholder det mørke uttrykket i bygningene, som er et miljøvennlig materiale og er gunstig i forhold til bunden energi.
• Og, ja; Den ikoniske vindeltrappen er kjent fra den norske drama- og krimserien Frikjent på TV2. Også kjent som landets dyreste ventilasjonsutløp.  

Priser

• Akershus Venstres Miljøpris (2014)
• 2. plass i kåring av Norges beste interiørprosjekter under Designers Saturday (Snøhetta)

 Nominasjoner

• Teknisk Ukeblads «Årets teknologibragd»
• World Architecture News (WAN) Sustainable Building of the Year award for 2014: En av 6 finalister
• 2 x MIPIM 2015 
• Årets bygg 2014 på Byggedagene 2015
• Byggenæringens innovasjonspris

Powerhouse Kjørbo er et ombygd kontorbygg.
Lokasjon: Sandvika, Oslo, Norway
Størrelse: To blokker på til sammen 5 000m2.
Utvikler: Entra Eiendom
Arkitekt: Snøhetta
ZEB-partnere involvert: Skanska, Snøhetta og Hydro
Ambisjonsnivå: ZEB-COM÷EQ

Illustrasjon: Snøhetta/MIR

Link til Powerhouse sin hjemmeside 

Link til Entras hjemmeside om Kjørbo

Sammen om nullutslipp

Zero Village Bergen blir Norges første og største boligområde med 800 nullutslippsboliger. Her skal vi fremskaffe kunnskap, pilotbygge og gjøre erfaringer som kan brukes når fremtidens nabolag skal bygges. Samtidig som det blir landets tøffeste sted å bo!

En helt vanlig høstdag: Du tar el-sykkelen ut av stativet som deles med naboene og henter barna i barnehagen. På veien hjem drar dere innom boliglagets hjerte - Torget, der man kan få fikset sykkelen på sykkelverksted eller kjøpe dagens middag med lokale råvarer på Bondens Marked. En vaktmester svirrer rundt og på Grendahuset kan man samles og feste til kvelds.

Ja, det høres nesten ut som i gamle dager, men det er fremtiden. En moderne energisentral midt i borettslaget vitner om det. Velkommen til Zero Village Bergen – stedet som har funnet løsningene på familielivets praktiske utfordringer, så vel som verdens klimaproblemer.

Det største pilotprosjektet

Zero Village Bergen er det største pilotprosjektet i The Research Centre on Zero Emission Buildings (ZEB). Med ca. 80.000-100.000 m² bygninger med nullutslippstandard og egen energiproduksjon, vil Zero Village Bergen bli et foregangseksempel for energiløsninger i boliger.

Prosjektet skal vise vei for fremtidens boligkrav som støtter statens mål om energieffektivisering i bygg.

Siden 2009 har vi jobbet med å planlegge boligområdet med bebyggelsesstruktur, bygningsløsninger og tekniske løsninger som skal ivareta krav om mindre energibehov i bygg, mindre innebygget CO2 og høyeffektive løsninger for ny fornybar energi innenfor boligområdet.

De første boligene i prosjektet er planlagt å stå ferdig innen 2019.

Gjennom tett samarbeid med mange industrimedlemmer, skal Zero Village Bergen her sette nye standarder for boligbygging i Norge og utover landegrensene. Prosjektet er tilrettelagt av ByBo i tett samarbeid med Snøhetta, Norconsult, ZEB og utvalgte partnere.

Sosiale møteplasser

Zero Village Bergen ligger i gang- og sykkelavstand til de største arbeidsplassene i Bergen som er samlet i områdene Kokstad, Sandsli og Flesland. En bydel i stadig utvikling, med mange arbeidsplasser, men underskudd av boliger. Det planlegges fortetting av alle disse områdene slik at det skapes enda flere arbeidsplasser.

Zero Village Bergen har en idyllisk plassering og grenser til store urørte skogområder med turveier. Det er kort vei til sjøen. Blomsterdalen sentrum skal forsterkes som senterområde og vil få miljøgate, et utvidet mangfold av tjenestetilbud og kollektivtilbud.

I tillegg til å bygge energieffektivt, miljøvennlig og universelt utformet, er det lagt vesentlig vekt på å skape gode rammer for fysisk aktivitet, sosiale møteplasser og tilbud som imøtekommer personlige ønsker og behov. Dette vil bidra til et godt bomiljø i Zero Village Bergen. I Zero Village Bergen skal det finnes en bolig for alle uansett alder eller livssituasjon.

I sentrum: En grønn lunge og et boligområde som lever i symbiose med landskapet fremfor å tære på det.

Fornybar energi

Zero Village Bergen vil bestå av bygninger med svært lavt energibehov og minimalt CO2-avtrykk. Byggene henter fornybar energi fra lokale energikilder. Her vil energioverskuddet eksporteres for å «nedbetale» CO2-avtrykket fra bygging, drift og riving. Planen for området tilfredsstiller alle viktige premisser for å kunne nå målet om nullutslipp.

Området er valgt ut fra en beliggenhet som gir optimale forhold for solbasert energiproduksjon samt øvrige forutsetninger som må ligge til grunn for at vi skal kunne oppnå målet om nullutslipp. Byggene er plassert slik i terrenget at det gir minimal CO2-belastning og maksimalt solinnfall. Dette gjør infrastrukturen i området rasjonell. Grøntområder og områder for produksjon av lokal mat er plassert sentralt. Områdets plassering gir ikke bare et bærekraftig lokalmiljø, men har gode muligheter for miljøvennlig mobilitet for dagligdagse gjøremål.

Energisystemene planlegges ut fra byggenes energi- og effektbehov og skal i tillegg kompensere for CO2 utslipp som har skjedd ved produksjonen av materialer. ZEBs arbeidspakke 5, «Konsepter og strategier for nullutslippsbygg», har gjennomført en studie av to energikonsepter for boligområdet.

- Ved planlegging og etablering av nye boligområder med svært ambisiøse energi- og miljømål, er det helt avgjørende for resultatet at en allerede i reguleringsplanprosessen fokuserer på mulige energiforsyningsløsninger, bygningsutforming samt tar de riktige beslutningene. Dette er forhold man vanligvis ikke jobber med i tradisjonelle reguleringsprosesser, sier sjefforsker Inger Andresen ved SINTEF Byggforsk og arbeidspakkleder i ZEB.

FAKTA OM PROSESSEN:

• Byggene planlegges for et minimalt energibehov. Dette løses ved å bygge passivhus eller bedre (enda lavere energibehov) med strenge krav til isolasjon og tetthet i bygningskropp, varmemagasinering og energieffektive tekniske anlegg. Byggene må også ha riktig himmelretning for solfangst.
• Det er vesentlig å minimere belastningen av CO2 i opparbeidelse av tomt og i byggingen (Se ZEB-rapport her). For prosjektet innebærer det at alle byggematerialer må ha så lite lagret CO2 som mulig og at det må føres CO2-regnskap for hele byggeprosessen. Dette gjør det nødvendig med blant annet utstrakt bruk av tre som byggemateriale, fordi tre har vesentlig mindre CO2 enn f.eks betong og stål/aluminium. I Zero Village Bergen vil det bli konstruert underjordiske p-anlegg i tre for å få ned CO2-avtrykket. Det er søkt om EU-midler til et eget forskningsprosjekt for å løse denne utfordringen.
• For å kunne «tilbakebetale» det CO2-forbruket som har gått med i bygningens livsløp, må det etableres energisystemer for ny fornybar energi. Energisystemet skal levere elektrisitet og varme til Zero Village Bergen (boliger, barnehage, butikker). I tillegg skal overskuddsenergi kunne eksporteres ut på offentlig nett til bruk for andre konsumenter. Energisystemet for Ådland baserer seg på solceller, varmepumper og mulig ko-genereringsmaskin (CHP). Det er behov for nye forretningsmodeller for slike anlegg og kraftleverandøren BKK deltar i planlegging av energisystemene.
• Overskuddsenergi skal benyttes til lading av el-biler/buss, el-sykler og energibehov i fellesanlegg. I tillegg kan overskuddsvarme lagres i grunnen til man har behov for den.
• ZEB har sammen med Sintef, Skanska teknikk og Multiconsult i spissen utarbeidet en rapport som beskriver ulike aktuelle energiløsninger (Se rapporten her). Det er vurdert løsninger for energitilførsel; solceller, solfangere, kogenereringsanlegg basert på biobrensel, geovarmepumpe og vindenergi. Foreløpige konklusjoner viser at det mest gunstige alternativet, både kostnadsmessig og energimessig, er bruk av solceller/solfangere i kombinasjon med geovarmepumpe for varme og varmt tappevann. Det er videre utført detaljerte beregninger av CO2 utslipp fra materialene spesifikt for prosjektet. Konklusjonen fra dette arbeidet er at Zero Village Bergen vil kunne oppnå ZEB-målsettingenene som nullutslippsområde.

Zero Village Bergen er et nytt boligområde med hjem for alt fra enslige, til urbane par, barnefamilier og eldre. Inkludert barnehage, butikker, bedrifter og en energisentral.

Lokasjon: Bergen
Størrelse: 500-800 boliger
Utvikler: ByBo
Arkitekt: Snøhetta
ZEB-partnere involvert: ByBo, Snøhetta og Multiconsult
Ambisjonsnivå: ZEB-O/ZEB-OM

Hjemmesiden til Zero Village Bergen prosjekt

Publikasjoner om Zero Village Bergen prosjektet:

Nå har vi muligheten. Publisert på Bergen Tidende på nett 7. feb 2016

Zero Village Bergen. Fremtidens bærekraftige boligområde. Presentert på Enovakonferanse, Jan 2015.

Ådland - et nullutslipps boligområdet. Sett fra arkitekten Snøhetta. Presentert på ZEB konferansen 2014.

Ådland - et nullutslipps boligområdet. Sett fra utvikleren ByBo. Presentert på ZEB konferansen 2014.

A zero emission neighbourhood development at Ådland, Bergen. Presentert på Renewable Energy Conference, Oslo, juni 2014

Får verdens mest miljøvennlige boliger. Publisert i Fanaposten 12. april 2013

Grønt lys for grønne boliger i Blomsterdalen. Publisert i Bergensavisen 9. april 2013

Solhjell stemmer ned Fylkesmannens nei. Publisert i TV2 sin nettside 9. april 2013.

Her kommer det 800 miljøboliger. Publisert i Bergens Tidene sin nettside 9. april 2013.

Bergen trenger boliger. Publisert i Bergens Tidene sin nettside 20. mars 2013.

Vil bygge 800 miljøboliger, men fylkesmannen sier nei. Publisert i Bergens Tidene sin nettside 19. mars 2013.

 Ådland utbyggingen vil bli forsinket. Les mer om dette i Byggindustriens bygg.no pr 2. januar 2013

Nullutslipps energiløsning for en ZEB pilot - Ådland ved Bergen, Des 2012

Skarpnes is a private flats complex in early design phase
Location: Arendal, Norway
Size: 5 new detached houses, 770 m2 heated floor area
Developer: Skanska AS
Architect: Rambøll AS
ZEB-partners involved: Skanska, Multiconsult
Level of ZEB-O

Link for the Skarpnes housing website 

Link for the Skarpnes project's database from NAL

Illustration: Rambøll AS

Pionerprosjektet i Trondheim

Norges første energipositive kontor-nybygg skal bygges på Brattørkaia i Trondheim. Det blir et av verdens råeste klimabygg. 

Powerhouse Brattørkaia er et kontorbygg med rom for 500 arbeidere. 
Lokasjon: Trondheim, Norway
Størrelse: 13 000 m²
Utvikler: Entra Eiendom
Arkitekt: Snøhetta
ZEB-partnere involvert: Skanska, Snøhetta, Hydro/SAPA and Entra
Ambisjonsnivå: ZEB-COM÷EQ

Illustrasjon: Snøhetta AS/MIR

 Link til Powerhouse sin hjemmeside