59 / 64
59
ZEB
annual report 2014
oppnås ved utstrakt bruk av sensorering
og automasjon, men også med bistand fra
årvåken drift. Til slutt krever energimålene
som er lagt til grunn at lyset styres etter de
ansattes tilstedeværelse. Dette oppnår man
med et sensorsystem. Men å nå målet, som
er at det skrur seg av etter skarve 7 minutter
med inaktivitet har bydd på en stor utfordring.
På denne studiens tidspunkt var man fortsatt
i gang med å optimalisere plasseringen av
sensorene for å unngå frustrerende avbrudd
for de ansatte (vi har alle vært der, en sen
kveld i kontorstolen, mens vi strekker oss etter
lyset). Utfordringer av dette slaget er nettopp
det som inngår i innkjøringsperioder – så vel
som i domestiseringsprosesser. Som det viser
seg var brukernes forventinger, og ikke minst
utjevningen av dem, det som karakteriserte
prosjektet så langt.
Radikale endringer og ekstreme
energikrav. Hvordan finne en
balanse?
Å ta steget inn i PH Kjørbo er en umiddelbar
og treffende opplevelse, og bare den
oppmerksomheten viet de visuelle detaljene
er i seg selv nok til å skape inntrykk. Men å
tilbringe tid her hver dag bringer en i kontakt
med bygningens personlighet, både på
godt og ondt. Men ærlig talt, slik er det med
alle bygg, og ikke bare nullutslippsbygg
av høyverdig kaliber på eksperimentelt
nivå. En kontorleder tungt involvert i
innkjøringsprosessen sa det slik om hvordan
det sto til i PH Kjørbo:
«Det er bra, ett bygg er jo aldri på plass igjen
med en gang, det tar jo gjerne et år før du har
fått alt på plass. […] Men, jeg synes jo det er
mye mindre ting som ikke fungerer her, enn
hva det har vært i andre prosjekt.» (i3)
Å ta i bruk enhver bygning krever at man må
gjøre seg kjent med den, fra banale tatt-for-
gittheter som hvor toaletter er til hvor den
nærmeste kaffekilden befinner seg. Og i dette
tilfellet kan det i følge en driftsansvarlig være
lurt å ha tilgang på en genser:
«[Temperaturene] har vært innafor de
definerte grensene man har lagt opp til i
prosjektet. Men det er selvfølgelig noen som
synes at det er kaldt når det er 22 grader
allikevel, og da er beskjeden: «kle på deg».
Du behøver ikke å gå halvnaken hvis du fryser
når det er 22 grader. […] Hvis du er blitt enig
om noen grenser og du skal holde deg for
eksempel over 21 grader og man er der, så
glem og kommenter det. Da får man gjøre noe
annet hvis man fryser.» (i1)
Sett bort fra denne strenge formaningen
(dog fremført med glimt i øyet), så har det
vært et sterkt fokus hos entreprenører og
driftere på brukernes tilbakemeldinger,
og på å utbedre problemer fortløpende.
Brukerne oppfordres til å gi tilbakemeldinger
gjennom en «help desk» for kontormiljøet,
og kontoradministrasjonen bringer dette
med seg inn i innkjøringsprosessen
via et brukerforum. Dette åpner opp en
kommunikasjonskanal mellom drift og bruk,
og flyten går begge veier. Et eksempel på
behovet for et slikt forhandlingsrom, og
hvordan det ble brukt til å dempe problemer
ved å jevne ut forventinger, er hvordan
den ovenfor nevnte lysproblematikken ble
håndtert. Ved at man tok til seg brukernes
tilbakemeldinger vedrørende uønskede
lysavbrudd gikk man faktisk bort fra den
ambisiøse 7-minuttsinnstillingen, og utvidet
den til 45 minutter for så lenge problemet var
under utbedring.
«Det er veldig viktig for oss at det blir som
forventet. Men, det skal ikke gå på bekostning
av arbeidsforholdene til de ansatte.» (i3) og
«Da kan vi ikke se på energiregnskapet i den
fasen fordi da er det viktigere at folk faktisk får
jobbet.» (i4)
Viktigheten av slike mellomledd i disse
forhandlingene kan neppe overdrives, og
suksessen til prosjektet bør i stor grad
tilskrives også de som jobbet med disse
problemstillingene. En av dem jobbet nærmest
også fulltid med innkjøringsperioden, på tross
av at det kun utgjorde en mindre del av de
øvrige arbeidsoppgavene.
Forventninger er viktige, og ofte oppstår
problemer rett og slett fordi de er sprikende
innenfor en brukergruppe. Når enkelte
aspekter av bygningen er annerledes i bruk
enn det som man er vant til, kan brukerne
ofte bli usympatiske. Dette krever åpenbart at
man utbedrer de faktiske feil der de eksisterer,
men det kan også ligge et ubrukt potensiale
i å søke forståelse hos brukeren – ved å
innrullere dem, nær sagt – i prosjektets
overordna mål. Men som også tidligere nevnt
er det i PH Kjørbo som regel en del som
også blir «gitt» hver gang det «tas». Holistisk