Multikomfort demontrasjonsbolig. Bildet er tatt fra www.snohetta.com
Fra enkelte hold stilles det spørsmål ved om vi trenger nullutslippsbygg og nullenergibygg. Argumentasjonen går på at vi i Norge har så mye fornybar energi at mesteparten av energien vi bruker til oppvarming ikke medfører store utslipp av CO2. Videre hevdes det vi ikke trenger være så opptatt av å kreve tykkere vegger for å spare energi til oppvarming siden klimaforandringene vil gi et mildere klima. Men nullutslippsbygg handler ikke bare om å spare energi til oppvarming av bygg; det handler også om «det grønne skiftet».
Ifølge det internasjonale energibyrået (IEA) står bygninger for over 30 prosent av energibruken i verden (35 prosent i Norge). Over halvparten av dette er elektrisitet (cirka 80 prosent i Norge). I tillegg er en betydelig andel av energibruken og klimagassutslippene knyttet til produksjon og transport av bygningsmaterialer. Omtrent 50 prosent av de utvunnede materialene er knyttet til byggevirksomhet. Derfor er også en god del av energibruken og klimagassutslippene som vanligvis tillegges andre sektorer som f.eks. energiintensiv industri og transport, egentlig nært knyttet til byggevirksomheten. Internasjonale studier viser at 30 prosent av klimagassutslippene skyldes bygninger. Med en befolkning som øker, og ønske om bedre levestandard for alle, må energibruken og utslippene fra bygninger reduseres. En helhetlig tilnærming er nødvendig, der en ser på både energi og utslipp ved drift, samt energi og utslipp relatert til framstilling og transport av material ene og produktene som benyttes.
Nullutslippsbygg er en mulig løsning for en slik helhetlig utvikling av framtidens bygninger. Nullutslippsbygg skal ikke bidra med klimagassutslipp i løpet av sin levetid, det vil si at de utslippene som skyldes produksjon og transport av materialer, oppsetting, drift, vedlikehold og avhending av byggene må «tilbakebetales» ved utnyttelse av fornybar energi. Dette fører til mer oppmerksomhet rundt bruk av miljøvennlige materialer, energieffektive og ressursoptimale konstruksjoner og tekniske installasjoner med lang levetid. Bruk av fornybar energi premieres. De beste løsningene totalt sett vil bli valgt.
Mindre bruk av ressurser er gunstig. Løsningene med minst klimafotavtrykk velges (ved ellers samme ytelse). Bygningene bør likevel først utstyres med passive løsninger med lang levetid. De bør derfor være godt isolert, ha gode vinduer, ikke ha store luftlekkasjer og ha energieffektiv belysning, før man installerer mer avanserte løsninger (som lokal, fornybar energiproduksjon).
Forskningssenteret for nullutslippsbygg (Zero Emission Buildings – ZEB) ved NTNU og SINTEF har utviklet kunnskapen som må til for å kunne bygge slike bygninger. ZEB, som er støttet av Norges forskningsråd og 25 partnere fra den norske byggenæringen, har vist fram ulike typer nullutslippsbygg igjennom sin forskning. Pilotprosjektene er utviklet og blir bygget sammen med partnerne i senteret. Fem av de ni ZEB-prosjektene er nå ferdige. Tre av disse er boligprosjekter og to er kontorbygg – hvorav ett er en rehabilitering av et eldre bygg. Prosjektene får oppmerksomhet både i Norge og internasjonalt.
Parallelt med pilotbyggene og gjerne som en del av prosjekteringen og byggingen, utvikles kunnskap og tekniske løsninger som partnerne kan selge og bruke i andre fremtidsrettede prosjekter. Eksempler på dette er nye forbedrede isolasjonsmaterialer, nye byggesystemer og solfangere for enkel integrasjon i fasaden. ZEB bidrar på denne måten sammen med sine partnere til det grønne skiftet. Pilotbyggene viser at nullutslippsbygg ikke trenger å være veldig annerledes enn vanlige, gode bygninger, selv om dette også er mulig. Men de krever en mer helhetlig og detaljert designprosess. Byggene har cirk 30–35 cm isolasjon i veggene, gode vinduer (U-verdi på cirka 0,8 W/m2K og med størst mulig lystransmisjon) og er lufttette for å hindre uønsket varmetap og sikre god komfort.
Energieffektive tekniske installasjoner sørger for å minimalisere energibruken til ventilasjon og oppvarming. Hvis hybrid ventilasjon (kombinasjon av naturlig og mekanisk ventilasjon) er mulig, kan dette benyttes. Løsninger med lavt klimafotavtrykk prioriteres. Treverk behandlet på en miljøvennlig måte blir ofte et foretrukket materiale. Betong, gjerne lavkarbon-betong, benyttes også. Bygningene skal fortsatt oppfylle mange andre krav enn kun krav til energi og klimagassutslipp, og ulike funksjoner og uttrykk krever ulike materialer.
Byggene som utvikles i ZEB-prosjektet skal ikke bare være forbildeprosjekter med hensyn til energibruk og klimagassutslipp, men skal også ha gode arkitektoniske kvaliteter og skal være gode å bruke. Brukbarhet dokumenterer vi når byggene er tatt i bruk, gjennom forskning på byggene. Flere av byggene er nominert til internasjonale arkitekturpriser.
Selv om ZEB-senteret har utviklet en definisjon på hva et nullutslippsbygg skal være, så er ikke dette en statisk definisjon. Denne videreutvikles videre i takt med at vi får ny kunnskap
fra evalueringen av de ferdige pilotbyggene og resultater fra nyere forskning.
De første pilotbyggene viser at ambisjonene er høye, og at det er krevende å oppnå null utslipp, både økonomisk og teknisk. Studier av hvordan nullutslippsbygg og -områder kan utvikles
videre blir derfor viktig. Målet må være at bygningsmassen som helhet får redusert klimabelastning. Dette kan skje gjennom utvikling av nullutslippsområder, det vil si kvartaler, hele bydeler, og boligområder som skal ha null utslipp i løpet av sin levetid. Hvert enkelt bygg trenger da ikke ha null utslipp, så lenge alle byggene til sammen har det.
Nullutslippsbygg vil være viktige i Norge for å bidra til det grønne skiftet og for å vise hvordan framtidens bygningsstandard bør være. Fortsatt fokus på bedre og mer miljøvennlige
bygninger er et nødvendig bidrag for å løse klimakrisen.