Stue og Kjøkken i Living Lab. Foto: Anne Jørgensen BrulandLes artikkel fra Adressavisa. Papirutgaven datert 2015-10-09.
ZEB Project report 21 presents the results from a sensitivity analysis regarding the influence of using emission data from Norwegian EPD’s instead of the generic data from Ecoinvent, using different CO2eq-factors (for electricity in the operational phase) and electricity load from household appliances on the overall ZEB residential building performance.
The materials which contribute the most to the embodied greenhouse gas emissions in the original ZEB concept residential building were selected [1]. The sensitivity analysis is performed by replacing the generic Ecoinvent data with Norwegian EPD data where available. Even though the embodied emissions from PV contribute the most emissions, they are not included in this analysis due to the lack of Norwegian EPD data for PV. Instead, the influence of different PV technologies and different module orientations on the embodied and avoided emissions is incorporated. Even if the calculation of embodied emission has uncertainties, the results indicate the annual embodied emissions reduction from 7.2 kg CO2eq/m2 to 5.8 kg CO2eq/m2 when the generic data is replaced with Norwegian EPD data.
In addition, the sensitivity study investigates the influence of CO2eq-factors for electricity in the operational phase on the emission balance. Furthermore, the analysis discusses the energy consumption of electric appliances and how it could be reduced through more efficient products, especially the hot-fed machines (i.e. washing machines, tumble dryer and dishwasher). The ZEB Centre has chosen an average CO2eq factor of 132 g CO2eq/KWh for electricity in the operational phase of the building's lifetime of sixty years. ZEB ambition level ZEB-OM can still not be reached for the residential concept building. However, to choose higher European CO2eq factors make it possible to achieve this ambition.
In further work, the calculation of embodied emissions using Norwegian EPD data for other construction materials should be incorporated. In the second stage of the work, the system boundary should be extended to include end of life emissions. There is further potential to reduce the embodied emissions by considering the biogenic carbon stored in wood products and the use of alternative building materials should also be considered. In addition, further work is thus required to define the potential energy saving that would result from a shift of standard appliances to high-performance appliances with better energy efficiency.
Download ZEB project report 21
ZEB Project report 23.
SINTEF Byggforsk har beregnet varmegjennomgangskoeffisient (U-verdi) til en trefelts skyvedøren brukt i Living Lab. Skyvedør er produsert av Nordan og har Vakuumisolasjonspaneler (VIP) i ett felt. Fordelen med å benytte VIP i vindus- og dørkonstruksjoner er blant annet å gi arkitekten større fleksibilitet i forhold til oppbrytning av fasaden. VIP i vindusfelt vil gi bedre U-verdi men er i utgangspunktet både fordyrende og mer tidkrevende å produsere med dagens produksjonsmetoder. Mulige framtidige anvendelsesområder kan være å bruke VIP i dørblad for å forbedre U-verdien.
Kisstefossdammen barnehage. Illustration: Christensen og Co arkitekter
Er det mulig å bruke naturlig ventilasjon i et nullutslippsbygg? På Brød & Miljø den 7. oktober vil forskere fra NTNU og SINTEF Byggforsk fortelle om prinsippene bak naturlig ventilasjon og fuktbufring i neste generasjon klimavennlige bygg. Du vil også få et innblikk i hvordan disse utfordringene er tenkt løst i det som skal bli Norges første plusshusbarnehage – Kistefossdammen i Asker kommune.
Keynote speaker was Wolfgang Kessling fra Transsolar, Germany
Årets foredrager finner du nedenfor:
Hanne Rønneberg, SINTEF
Wolfgang Kessling, Transsolar, Germany
Morten Dybesland, Statsbygg
Presentasjon: Statsbygg tar klimaansvar og bygger ZEB pilotprosjekt på Evenstad
Tine Hegli, Snøhetta
Presentasjon: ZEB - arkitektur uttrykt i form og materialvalg
Bjørn Jennsen, Skanska Teknikk og Powerhouse
Presentasjon: Erfaringer fra Powerhouse-samarbeidet, status for planlegging av Brattøra og driftserfaringer fra Kjørbo
Torger Mjønes, Sør-Trøndelag fylkeskommune
Presentasjon: Nye Heimdal videregående skole, prosessen og målet for landets mest miljøvennlige videregående skole
Stanislas Merlet, Multiconsult
Presentasjon: How to ensure stability in the grid by local solar power production? (about smart energy management and storage)
Daniel Müller, NTNU
Presentasjon: Urbanization - a blind sport in climate change mitigation
Inger Andresen, NTNU
Paneldebatt: TEK 15-17-20 siste og neste revisjon – rigges det for framtidens energisystem?
Presentasjon: Forslag til nye energiregler i TEK - et skritt på veien til nullutslippsbygg?
Arild Gustavsen, NTNU
Presentasjon: ZEB Living Lab og ZEB Test Cell Lab
Vinnerprosjektet i arkitektkonkurransen om ny Heimdal vgs. skal produsere mer energi gjennom året enn det bruker.
Nye Heimdal vgs. og flerbrukshall skal etter planen stå ferdig i 2017. Ill.: Skanska
Sør-Trøndelag fylkeskommune har i samarbeid med forskningssenteret Zero Emission Buildings (ZEB) ved NTNU og SINTEF gjennomført en konkurranse om å utvikle et konsept for en ny skole som viser vei mot lavkarbon-samfunnet.
Skal produsere energi
I sterk konkurranse mellom åtte ulike team av arkitekter, entreprenører og rådgivere, har ett team levert et prosjekt som utmerker seg på flere områder. Vinnerteamet består av Skanska og Rambøll. Arkitektteamet består av Rambøll Arkitektur og landskap i samarbeid med KHR Arkitekter.
– Team Skanska har tilbudt et godt dokumentert energikonsept som tilfredsstiller de strenge kravene til forskningssenteret ZEB, sier sjefforsker/professor Inger Andresen ved SINTEF Byggforsk/Fakultet for arkitektur og billedkunst, NTNU.
Dette betyr at bygget gjennom året skal produsere nok fornybar energi til å dekke energibehov til drift, og i tillegg kompensere for klimagassutslipp fra materialbruk.
Legger vekt på inneklima og dagslys
Skolen vil få et ventilasjonsanlegg som gir minimalt behov for energibruk til vifter, samtidig som det skal gi et utmerket inneklima. Bygningskroppen vil utformes for god dagslystilgang, lavt varmetap, og god termisk komfort. I noen fasader vil man prøve ut en ny vindusteknologi, der såkalte elektrokrome belegg automatisk skifter farge i takt med behovet for lys, varme og kjøling.
Etter hvert som energibruken til drift av bygninger går ned, vil materialbruken utgjøre en stadig viktigere andel av totalbildet.
– Heimdal videregående skole vil ikke bare ha ekstremt lavt energibehov til drift, man vil også benytte materialer og konstruksjoner som gir lavt karbonavtrykk ved fremstilling og produksjon, forteller Andresen.
Vil bidra med viktig erfaring
I tillegg vil skolen få et unikt konsept for fornybar energiforsyning. Dette er basert på en kombinasjon av solceller, biogass og varmepumpeteknologi. Slik vil Heimdal vgs. kunne benytte flere ulike innovative klima-teknologier, og samspillet vil tilføre viktig erfaring både for byggherre og for byggenæringen regionalt og nasjonalt.
Prosjektet vil etter planen stå ferdig i desember 2017.
Vil du høre hva forsker sier om ZEB Living Lab? Her kan du høre
Living Lab skal brukes til å forske på hvordan ulike beboere benytter ulike typer teknologier, og hvordan forskjellig bruk kan ha innvirkning på energibruken i et nullutslippsbygg. Foto: SINTEF Byggforsk
Living Lab er en enebolig som er bygget for å demonstrere hva som skjer når folk tar i bruk en CO2-nøytral bygning i norsk klima. Huset har et areal på ca. 100 m2, og er bygd med state-of-the-art teknologi for måling av energisparing og utnyttelse av fornybar energi.
– Vi ønsker å se på tekniske og energimessige utfordringer, og ikke minst på samspillet mellom beboerne og teknologien i lavenergibygget, sier Woods.
Formålet med Living Lab er å teste ut ny teknologi og nye materialer, og dette er første gang alle de nye teknologiene og produktene sammen møter "vanlige" brukere. ZEB-forskerne vil studere beboernes bruk av disse innovative teknologiene.
Søker yngre, barnefamilier og par over 60
Seks ulike grupper på to til fire personer søkes til å bo i huset i forskjellige tidsrom. Yngre personer mellom 18 og 30 år, barnefamilier og par over 60 år er spesielt aktuelle. I løpet av perioden vil det blant annet gjennomføres intervjuer, deltakende observasjon og måling av energibruk.
– Vi ønsker å finne ut om mennesker i ulik aldersgruppe og livssituasjon bruker huset på forskjellig måte. Derfor søker vi ulike beboergrupper til laben, sier Woods.
Det vil ikke være nødvendig med forhåndskunnskaper eller teknisk kompetanse for å bo i huset.
– Living Lab vil være klar for innflytting rundt 1. oktober, så interesserte bør melde sin interesse så snart som mulig, oppfordrer Woods.
Under ZEB-konferansen i Trondheim 16. september vil det bli mulighet for omvisning i Living Lab.
Er du interessert, kontakt:
- Ruth Woods, Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den., tlf. 99440224
- Marius Korsnes, Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den., tlf. 97001941
ZEB Living Lab er et forsøksbygg under oppføring i regi av ZEB. Bygget finansieres av Norges forskningsråd, NTNU og SINTEF Byggforsk. Flere av ZEBs industripartnere bidrar med materialer og produkter til bygningen. Living Lab ligger ved Perleporten (østre innkjøring til NTNU), og er en fleksibel enebolig som skal brukes til å forske på hvordan ulike beboere benytter ulike typer teknologier (f.eks. styringssystemer), og hvordan forskjellig bruk kan ha innvirkning på energibruken. Beboerne vil skiftes ut over tid. Likeså kan energikilder, ventilasjons- og oppvarmingsmåter endres i byggets levetid, slik at vi kan studere oppfattelsen av komfort og velvære. Vi vil også teste ut nye materialer og komponenter. Bygningen, som er et nullutslippsbygg, vil utstyres med ca. 70 kvm bygningsintegrerte solceller. Ansatte ved fire fakulteter ved NTNU har vært med i prosjekteringen sammen med forskere fra SINTEF Byggforsk.
Det blir hevdet at det kan være et stort potensial for energisparing i bygninger ved å utnytte sorpsjonsvarme i innvendig eksponerte treoverflater. Fuktbufring er en velkjent effekt og dokumentert i en rekke studier langt tilbake i tid. Energisparing ved å utnytte sorpsjonsvarme er derimot et lite dokumentert tema. I denne rapporten er nyere vitenskapelig litteratur (vitenskapelige tidsskriftsartikler) som omhandler fuktbufring og energisparing, samt noen nyere norske masteroppgaver og konferansepublikasjoner, gjennomgått og referert.
Mulig utforming av det nye ZEB-laboratoriet. Illustrasjon: Snøhetta.
Overgang til energieffektive bygg er blant de mest lønnsomme måtene å redusere utslipp av klimagasser. Et nullutslippshus skal i løpet av sin levetid generere mer energi enn det bruker, det skal ikke bidra til klimagassutslipp mens det er i drift eller når materialene produseres og transporteres. Forskningsrådet vil nå bevilge 63 millioner kroner slik at forskningsmiljøer og aktører i byggenæringen kan bygge et nullutslippslaboratorium på Gløshaugen i Trondheim. Bygningen vil bli den første i slitt slag i Norge, et laboratorium for å teste og utvikle nye materialer og løsninger, som samtidig er i full drift som kontor- og undervisningslokale.
- ZEB-laboratoriet vil være en svært viktig brikke i å utvikle teknologi for å redusere energibruken i bygninger. Bygningssektoren står i dag for en stor andel av energibruken i verden, og for at vi skal kunne nå togradersmålet for global oppvarming må denne energibruken reduseres. Det nye laboratoriet vil være avgjørende for å utvikle løsninger som både ivaretar energimessige og miljømessige hensyn på den ene siden og menneskelig aktivitet på den andre siden. Med de gode resultatene fra ZEB-pilotbyggene som grunnlag, vil laboratoriet gjøre oss i stand til å øke innovasjonstempoet for nullutslippsbygg. Dette uttaler dekanene Fredrik Shetelig og Ingvald Strømmen ved henholdsvis Fakultet for arkitektur og billedkunst og Fakultet for ingeniørvitenskap og teknologi ved NTNU.
Laboratoriet vil være et viktig bindeledd mellom det pågående Forskningssenter for nullutslippsbygg (ZEB, www.zeb.no) og et mulig nytt senter hvor vi utvider perspektivet til også å se bygget som en del av et nullutslippsområde. Laboratoriet vil blant annet brukes til å undersøke og forske på energifleksible bygninger, og hvordan de kan utveksle varme/kulde og elektrisk energi med nettet. Målet om null CO2-utslipp påvirker arkitekturen, utformingen av bygget, tekniske installasjoner og valg av materialer.
Laboratoriet vil gjøre det mulig å studere samspillet mellom menneske/bruker og teknologi/bygg. Vi vil kunne prøve ut løsninger og teknologier som ikke er modne for bruk i fullskala pilotbygg. I laboratoriet kan vi håndtere risikoen under kontrollerte former.
ZEB-laboratoriet vil være et en viktig utvidelse av våre eksisterende laboratorier hvor vi forsker på enkeltkomponenter, installasjoner og materialer.
- Det nye laboratoriet gir oss muligheter for å utvikle ny teknologi som reduserer klimautslipp. NTNU og SINTEF ønsker å skape arenaer for fremtidens løsninger sammen med næring og myndigheter, sier SINTEFs konsernsjef Unni Steinsmo.
Wolfgang Kessling er fysiker, klimarådgiver og foreleser i bærekraftig design. Han er partner i Transsolar og leder for kontoret i München. Hans forsknings- og utviklingsprosjekter har fokus på høy komfort i lavenergibygninger og design av utendørs komfort i urbane situasjoner. I Asia har han vært involvert i design av det første nullenergikontorbygget i Malaysia og i klima- og energikonseptene for de klimatiserte konservatoriene i Gardens by the Bay i Singapore. I 2012 ble han invitert til å gi en TED talk om utendørs komfort på fotballarenaer på den første TEDx Summit i Doha, Qatar.
Se TED talk med Wolfgang Kessling:
https://www.ted.com/talks/wolfgang_kessling_how_to_air_condition_outdoor_spaces
Morten Dybesland er avdelingsdirektør i Statsbygg og leder seksjon Forskning og miljø (UF). Statsbygg er byggherre på vegne av staten, eiendomsforvalter og rådgiver for statlige virksomheter om lokalbruk, utvikling, lokalisering og forvaltning. Statsbygg har 877 ansatte, forvalter 2,8 millioner kvaderatmeter med estimert verdi på 37 mrd. kroner, investerte 3,7 mrd. kroner i bygg i 2014 og ferdigsstilte 24 byggeprosjekter i 2014. Seksjon UF har blant annet ansvar for Statsbyggs FoU-arbeid, miljøstrategi og overordnet miljøarbeid, og skal sikre at FoU benyttes som grunnlag for utvikling av Statsbyggs byggherrefunksjon, eiendomsforvaltningen og rådgivning.
På konferansen vil Morten Dybesland snakke om Statsbyggs miljøstrategi 2015-2018 og hvordan Statsbygg skal nå sin langsiktige miljøambisjon 2030 om å levere nullutslippsbygg, jobbe mot en klimanøytral eiendomsportefølje og redusere statens miljøfotavtrykk. Han vil vise hvordan Statsbygg i sitt ZEB-COM prosjekt på Evenstad demonstrerer hvordan disse ambisjonene kan nås og viktigheten av å tenke enkeltbygg som del av et større system på en eiendom, eller i et nabolag.
Stanislas Merlet jobber i Multiconsult som rådgiver i solenergi fra 2013. Han er styremedlem i Norsk Solenergiforeningen og har tidligere jobbet som prosjektleder for solkraftverk i Frankrike (hjemlandet sitt) samt som prosjektkoordinator ved vitenskapsavdelingen til Den Franske Ambassade i Norge. Stanislas har en MSc innenfor fagfeltet energisystemer og fornybar energi fra Universitetet i Korsika (Frankrike) og Universitetet Rey Juan Carlos (Spania).
På konferansen vil Stanislas snakke om fremtidens energisystemer, desentralisert elproduksjon, energistyring og lagring, og hvordan sikre stabilitet i nettet.
Daniel B. Muller er professor i industriell økologi ved NTNU. I sin forskning undersøker han relasjoner mellom menneskelige behov, infrastrukturer, og relaterte material- og energikretsløp.
Daniel B. Müller er utdannet sivilingeniør ved ETH Zurich, hvor han fikk også doktorgraden. Han jobbet flere år ved TU Delft og Yale Universitetet før han fikk professorstilling ved NTNU i 2007. Han var hovedforfatter i Klimapanelets 5. Hovedrapport, Arbeidsgruppe 3 (klimatiltak). Han var én av grunnleggerne og første president av den International Society for Industrial Ecology’s seksjon ”Socio-Economic Metabolism”. Han er i styret av det nasjonale forskningsprogram 65 ”New Urban Quality” av den Sveitsiske Forskningsråd.
På konferansen vil Daniel B. Müller snakke om globale trender i byutvikling og konsekvenser for utslipp av klimagass, særlig relatert til materialbruk. Han viser at en effektiv klimatiltak burde inneholde ikke bare en fornying av energisystemet, men av den hele sosioøkonomiske metabolismen.
