Disputas 19. desember 2014: Liana Müller - Det humanistiske fakultet
Master Liana Müller har til forsvar for graden philosophiae doctor (ph.d.) ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet, Det humanistiske fakultet, innlevert avhandling med tittel:
From Law to Turnkey: Negotiating Sustainability in Buildings
Bedømmelseskomité
Følgende komité har bedømt det innleverte arbeidet:
- Dr. Michael Ornetzeder, Institute of Technology Assessment of the Austrian Academy of Science
- Førsteamanuensis Morten Elle, Institut for Planlægning, Aalborg Universitet
- Professor Helen J. Gansmo, Institutt for tverrfaglige kulturstudier, NTNU
Professor Helen J. Gansmo har administrert komiteens arbeid.
Som førsteopponent er oppnevnt dr. Michael Ornetzederog som andreopponent er oppnevnt førsteamanuensis Morten Elle.
Prøveforelesning
Prøveforelesningen finner sted fredag 19. desember 2014, kl. 10.15 i Auditorium D3, Bygg 2, Nivå 3, Universitetssenteret på Dragvoll, over oppgitt emne:
What do STS approaches offer for the understanding of building code development?
Disputas
Disputasen finner sted fredag 19. desember 2014, kl. 12.30 i Auditorium D3, Bygg 2, Nivå 3, Universitetssenteret på Dragvoll.
Arbeidet er utført ved Institutt for tverrfaglige kulturstudier, NTNU.
Prøveforelesning og disputas er åpne for alle interesserte.
Avhandlingen kan fås ved å kontakte Servicesenteret ved Det humanistiske fakultet, telefon 73596595.
Veiledere
Hovedveileder har vært professor Thomas Berker, Institutt for tverrfaglige kulturstudier, NTNU. Medveileder har vært seniorforsker Matthias Haase, SINTEF Byggforsk.
Sammendrag av avhandlingen
Denne doktorgradsavhandlingen gir en analyse av sentrale prosesser knyttet til etablering, forhandling og kommunikasjon av fremtidens bærekraftige bygninger i Norge.
For både forskere og praktikere er plan- og bygningsloven et sentralt virkemiddel for å fremskynde prosessen med å implementere denne typen bygg, og for å sette rammene for en bærekraftig utvikling. Basert på intervjuer med eksperter konkluderer jeg med at disse lovene aldri er direkte oversettelser av forskningsresultater, EU-direktiver og internasjonale avtaler. Derfor må de omsettes, tilpasses og formidles, dvs. domestiseres, til norske klimatiske og kulturelle forhold.
I Norge vurderer særlig bygningsforskere passivhus (PH), altså svært energieffektive bygg, som et nødvendig skritt mot en bærekraftig bygningsutvikling. Gjennom en gransking av PH-utviklingen i Tyskland og Østerrike kan vi forstå og beskrive faktorene som har gjort en frivillig standard til en suksess i disse landene.
I Norge var imidlertid den opprinnelige politiske støtten til den norske PH-standarden som teknisk krav svært kontroversiell blant ingeniører, arkitekter, leger, fysikere, policyutformere og praktikere. I min analyse av denne kontroversen konkluderer jeg med at uenighetene adresserer det teknologiske konseptet, men også dens implikasjoner for samfunn, helse, kultur, forskning og utdanning.
Kunnskapen som genereres i forskningsmiljøer og gjennom politiske beslutninger bringes videre til et bredere publikum av media. Analysen av avisartikler om lavenergikonsepter avslører at Norske medier har basert seg på ekspertkunnskap i nyhetsformidlingen: formidling av bærekraftig bygging har blitt en expertoppgave preget av lite offentlig ettersyn.
For mer informasjon, kontakt Liana Müller på e-post: Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den.