Illustrasjon: Snøhetta/MIR

ZEBs pilotbygg - Powerhouse Kjørbo i Sandvika skal ha innflyttingsfest på den 24. april 2014!

Les mer her

Vakuumisolasjon muliggjør energieffektivisering av verneverdige bygg på en god og fuktsikker måte, viser ny ZEB-studie.

Muring av prøvevegg ved SINTEF og NTNUs laboratorier i Trondheim. Foto: SINTEF Byggforsk

Majoriteten av Europas framtidige bygninger er allerede bygget. Eksisterende bygninger dekker en stor del av fremtidig boligetterspørsel, og utskifting av bygningsmassen vil derfor forekomme i liten grad.

Like fullt mener stadig flere at det er viktig at vi beveger oss mot nullutslippssamfunnet. Dette presser fram energieffektivisering av den eksisterende bygningsmassen.

Eksperimentell studie

I samarbeid med Chalmers Tekniske Høgskole, har ZEB utført en storskala laboratoriestudie i Trondheim hvor en murvegg med et trebjelkelag ble isolert med vakuum isolasjonspaneler (VIP) på innsiden. VIP har 5-10 ganger bedre isolasjonsverdi enn tradisjonelle isolasjonsmaterialer. Slik kan varmetapet gjennom veggen reduseres med begrenset isolasjonstykkelse.

Det ble først gjennomført en parametrisk studie for å evaluere innvirkningen på fuktinnholdet i veggen basert på klima, veggtykkelse og murkvalitet. Med utgangspunkt i disse resultatene ble veggen bygget og testet i en klimasimulator. Den ble eksponert for slagregn og temperaturforskjeller. Man forventet at fuktnivået i veggen ville øke med VIP på innsiden, men målingene viste at det ikke var noen signifikant forskjell på fuktigheten i veggen med og uten VIP.

Dette viser at med en god planlagt design kan man også gjøre verneverdige bygninger energieffektive.

Utvendig etterisolering ikke tillatt

Etterisolering av en yttervegg endrer veggens fuktforhold. Hvis ikke etterisoleringen er forskriftsmessig utført kan det medføre store skader på bygningen, og i verste fall sammenbrudd. Når man isolerer på utsiden, forblir den eksisterende konstruksjonen oppvarmet og tørr, noe som er en fordel.

Mange eldre bygninger er imidlertid av stor historisk og estetisk verdi, og utvendig isolasjon er ikke tillatt. Den eneste måten å etterisolere disse bygningene på, er derfor isolering på innsiden.

Klimaeksponering og skaderisiko

Når man etterisolerer gamle bygninger er betingelsene gitt av den eksisterende konstruksjonen. De mellomliggende gulvene i gamle murbygninger er ofte bærende trebjelker som er festet i muren. Muggsopp og tørråte kan skade bjelkene, og sjansen for dette er større etter innvendig etterisolering på grunn av økt relativ luftfuktighet i veggen. Slagregn og lekkasjer av fuktig inneluft kan også bidra til økt fuktighet i veggen og trebjelkene, noe som øker faren for fuktskader ytterligere.

På tross av risikomomentene viser studien at vesentlig energireduksjon er fullt mulig ved bruk av VIP i gamle bygninger. Ved å være aktsom i utførelsesprosessen kan faren for skader på den gamle strukturen reduseres til et minimum.

PhD-kandidat Pär Johansson har gjort egne beregninger, og har benyttet våre godt utstyrte laboratorier til å finne gode måter å etterisolere eksisterende bygninger på. Dette er et godt eksempel på problemstillinger vi jobber med i ZEB, der vi utvikler produkter og løsninger som skal lede til markedsgjennombrudd for bygninger med null klimagassutslipp i løpet av levetiden.

Se Pär Johanssons avhandling

Master of Architecture Krishna Bharathi har til forsvar for graden philosophiae doctor (ph.d.) ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet, Det humanistiske fakultet, innlevert avhandling med tittel:

"Sustainability in practice: Social science perspectives on architectural design, research and the implementation of building solutions"

Til å bedømme avhandlingen er oppnevnt:

• Professor Steven Moore, The University of Texas at Austin School of Architecture
• Professor Simon Guy, School of Environment, Education and Development, The University of Manchester
• Professor Marianne Ryghaug, Institutt for tverrfaglige kulturstudier, NTNU

Professor Marianne Ryghaug har administrert komiteens arbeid.

Som førsteopponent er oppnevnt professor Steven Moore og som andreopponent er oppnevnt professor Simon Guy.

Prøveforelesningenvil bli holdt i Auditorium D3, Bygg 2, Nivå 3, Universitetssenteret på Dragvoll, tirsdag 11. mars 2014 kl. 10.15 over oppgitt emne:

"The ethics of practicing sustainable design in a globalising world"

Disputasen vil bli holdt i Auditorium D3, Bygg 2, Nivå 3, Universitetssenteret på Dragvoll, tirsdag 11. mars 2014 kl. 12.30.

Prøveforelesning og disputas er åpne for alle interesserte.

Arbeidet er utført ved Institutt for tverrfaglige kulturstudier, NTNU og Zero Emission Buildings, Fakultet for arkitektur og billedkunst, NTNU.

Hovedveileder har vært professor Thomas Berker, Institutt for tverrfaglige kulturstudier, NTNU. Medveileder har vært professor Sami Rintala, Institutt for byggekunst, form og farge, NTNU.

Avhandlingen kan fås ved å kontakte Servicesenteret ved Det humanistiske fakultet, telefon 73596595.

Under Bygg Reis Deg 2013 utlyste ZEBs partner NorDan en stor konkurranse der de inviterte både profesjonelle og private aktører til å sende inn prosjektforslag med spennende løsninger for solfanger i fasade. Konkurransen representerte NorDans kick-off for solfanger i vindu-satsingen, et nytt konsept der Aventas solfanger integreres i NorDans vindusramme bak et spesialglass.

Ideen til solfanger-i-vindu-satsingen ble unnfanget på ZEBs workshop for partnere som ble avholdt på Kringler i 2011.

Les mer om vinneren i Aventa sitt nyhetsbrev.

Ved å optimalisere og kombinere kjent teknologi på nye måter, kan et ordinært kontorbygg fra 80-tallet på Kjørbo i Sandvika produsere mer energi enn det bruker i løpet av 60 år.

Det er første gang et eksisterende bygg blir rehabilitert til plusshusstandard, og metoden kan enkelt overføres til andre kontorbygg. Nå er Powerhouse-samarbeidet nominert til årets teknologibragd for Kjørbo-prosjektet. Samarbeidet består av Entra, entreprenøren Skanska, arkitektkontoret Snøhetta, klimastiftelsen Zero, Sapa, Hydro og konsulentselskapet Asplan Viak. Powerhouse Kjørbo er ett av ZEBs pilotprosjekt.

For å redusere det enorme energiforbruket i bygg er det avgjørende å gjøre noe med eksisterende bygninger. Totalt årlig energiforbruk for kontorbygg i Norge er 5-6 TWh. Dersom alle kontorbygg ble rehabilitert slik at de produserer mer energi enn de bruker, ville det frigi energi tilsvarende forbruket til rundt 300 000 eneboliger.

Løsningene for plusshuset på Kjørbo er utviklet i samarbeid med ZEB. Powerhouse Kjørbo blir det første av syv ZEB pilotprosjekter som blir ferdig. ZEB vil nå følge opp bygget med målinger og brukerundersøkelser for å verifisere at bygget har den ønskede ytelsen og at det fungerer slik som tiltenkt.

I tillegg til et 1556 kvadratmeter stort solcelleanlegg, brukes en kombinasjon av teknologi for å redusere energibruken, inkludert høyeffektiv ventilasjon, isolasjon og belysning, samt en stor energibrønnpark som reduserer behovet for oppvarming og kjøling.

Ved hjelp av kjent teknologi kombinert på en ny måte har det vært mulig å finne enkle og logiske løsninger som gjør det mulig å forvandle et relativt ordinært kontorbygg til et bygg som produserer mer energi enn det bruker.

De andre kandidater til teknologibragden er:

• Kongsberg Maritime – Munin
• Oljeselskapet Lundins leteteam
• Promaps
• Continuous Motion Rig
• Professor Alf Inge Wang

Kriterier for nominasjonen er at det skal representere en god ingeniørmessig løsning eller gjennombrudd på et teknologisk eller samfunnsmessig problem. Vinneren kåres i en kombinasjon av leseravstemning på www.tu.no og en fagjury. Prisen deles ut i Oslo 6. februar 2014.

Illustrasjon:Snøhetta/MIR

There will be a workshop - Smart grid and the social sciences organised by NTNU, CenSES and ZEB from 10th to 11th April 2014 in Trondheim.

For more information about the workshop

Årets ZEB-konferanse 2014 avholdes den 4. september på Ullevål Business Centre, Oslo.

Mer informasjon og program kommer etter hvert.

Sett av datoen!

KLIMAX frokostseminar ble avholdt på Dokkhuset den 11. desember 2013. Tema for dagen var "Ny livsstil eller nytt klima? Kan medvirkning endre livsstilen vår i mer klimavennlig retning". 80 deltakere var påmeldt til møtet.

Foredrag fra møtet:

Erica Löfström, SINTEF Byggforsk: Hvem vil bo på Brøset? Hva tenker folk i Trondheim om "det gode liv" i den nye bydelen?

Agnes Vevle Tvinnereim, Bærekraftig liv på Landås: Fra Individ til fellesskap. Tilfellet Landås.

Foto: Ole Tolstad, NTNU

To forsøksbygg er nå under bygging på Gløshaugen i Trondheim

To forsøksbygg på Gløshaugen i Trondheim, ZEB Living Lab og ZEB Test Cell er under oppføring i regi av The Research Centre for Zero Emission Buildings. Byggene finansieres av Norges forskningsråd, NTNU og SINTEF Byggforsk. Flere av ZEB industripartnere bidrar med materialer og produkter til bygningene.

ZEB Living Lab, liggende ved Perleporten – østre innkjøring til NTNU, er en fleksibel enebolig som skal brukes til å forske på hvordan ulike brukere/beboere benytter ulike typer teknologier (eks. styringssystemer), og hvordan forskjelligartet bruk kan ha innvirkning på energibruken. Beboerne vil rullere over tid. Likeså kan energikilder, ventilasjons- og oppvarmingsmåter endres i byggets levetid og oppfattelse av komfort og velvære kan studeres. Bruk av nye materialer og komponenter vil demonstreres og undersøkes. Bygningen, som er et nullutslippsbygg, vil utstyres med ca. 70 kvm bygningsintegrerte solceller. Ansatte ved fire fakulteter ved NTNU har vært med i prosjekteringen av bygningen sammen med forskere fra SINTEF Byggforsk, flere forsøk er planlagt som en del av prosjekteringen.

Det andre bygget, ZEB Test Cell, plasseres ved de bygningstekniske laboratorier til NTNU og SINTEF Byggforsk. Bygget består av tekniske rom og to testceller. Disse kan brukes parallelt – dvs. ytelsen (energibruk, komfort mm) til en referanseløsning og en mer eksperimentell løsning kan studeres i detalj. Hensikten med dette bygget er å prøve ut ulike fasadeløsninger og tekniske installasjoner brukt i bygninger (for eksempel oppvarmings- og ventilasjonssystemer) og samspillet mellom disse. Vi kan for eksempel undersøke hvordan energibruk og komfortparametere (inkl. innetemperatur) varierer med ulike aktive og passive fasadeløsninger. På taket vil solpaneler undersøkes, eksempelvis systemer med solceller, solvarme og kombinerte systemer. En sentral del av forsøkene er å undersøke nye produkter i et reelt uteklima. ZEB Test Cell skal være et verktøy for industripartnere og forskere til innovasjons- og forskningsformål.

Ph.D. Student Francesco Goia has submitted the following academic thesis as part of the doctoral work at the Norwegian University of Science and Technology (NTNU):

"Dynamic Building Envelope Components and Nearly Zero Energy Buildings”

The Faculty of Architecture and Fine Art has appointed the following Assessment Committee to assess the thesis:

First opponent: Professor Per Heiselberg, Aalborg University, Denmark
Second opponent: Professor Giovanni Vincenzo Fracastoro, Politecnico di Torino, Italy
Third opponent: Professor Inger Andresen, NTNU, Trondheim

Associate Professor Luca Finocchiaro, Department of Architectural Design, History and Technology, NTNU, has been appointed administrator.

The advisors have been Associate Professor Matthias Haase, Department of Architectural Design, History and Technology, NTNU and Professor Marco Perino, Politecnico di Torino.

The trial lecture will be held in Rådsalen, Main Building at Gløshaugen campus on December 12, 2013  at 10:15. The topic of the lecture is:

"The use of PCM in buildings, state-of-the-art and future commercial potential"

The public defence will be held in Rådsalen, Main Building at Gløshaugen campus on December 12, 2013 at 13:15.